Rundkjøringens bruk og historie
To filer inn, én fil ut, to filer gjennom, fotgangerovergjeng på fire sider, fontener og ugress, små som kumlokk, store som hus. Vi snakker om landets godt over 1000 rundkjøringer.
De ser ikke så veldig utfordrende ut for de fleste av oss, men for enkelte mennesker må en rundkjøring være en av livets vanskeligste oppgaver å forholde seg til.
Daglig kan man se mennesker i alle aldre sitte midt oppe i noe de har vanskelig for å se én vei ut av – bokstavelig talt. Visualisering: En bil kommer kjørende mot en rundkjøring. – Skal vi se... hva er dette? Hvor skal jeg ligge nå? Jeg skal jo rett frem... men dette var vanskelig... uff... oj, så mange biler som kom der... jeg tør ikke... jo, nå tør jeg! Ups... hehe... hei, hei...
Og så har vi verdensmesterne. Vi kjører rett på – samma hva vi støter på! Visualisering: En bil kommer kjørende mot en rundkjøring.. - Skal vi se... bremse, eller gi gass. Gi gass, da slipper alle meg forbi. Jepp, god idé. Brum-brum. – Hva pokker! Han kommer fra min venstre side og viker ikke!? Hallo! Tuuuuut!!
Ja, som tatt ut av en vanlig tirsdag formiddag i en av landets rundkjøringer.
Hva er det som gjør en rundkjøring så vanskelig? La oss analysere. Sett ovenfra er de fleste rundkjøringer ganske symmetriske. Det går fire veier inn, og fire veier ut. Noen ganger er det to felt i en, to, tre eller i alle retningene. Rundt rundkjøringen er det fotgangerovergjenger – ofte fire stykker. 
I hovedsak er det slik man oppfører seg i en rundkjøring:
- Skal man til høyre ligger man til høyre
- Husk å blinke til høyre
- Skal man rett frem ligger man til høyre
- Husk å blinke til høyre på vei ut
- Skal man til venstre ligger man til venstre
- Husk å blinke til høyre på vei ut
En annen ting som er fint å huske på er at hvis du skal rett frem og det er to filer før rundkjøringen, kan det hende at det ligger en bil til venstre for deg. Da er det veldig lurt å ikke kutte rundkjøringen. Bilisten på din venstre siden kan bli veldig hissig når du klasker inn i den nypolerte Mazdan. Måten å unngå dette på er å holde godt til høyre, eller å sjekke speilet før du kutter rundkjøringen - men det med å sjekke speilet er en helt annen leksjon.
Rundkjøringens historie
Under gjenoppbyggingen av Paris under Napoleon III ble det anlagt en rekke sirkelformede plasser for å knytte veinettet sammen. Den mest kjente av disse rundkjøringene er den som omkranser Triumfbuen på den kjente avenyen Champs Elysées, midt i byen. Her gikk trafikken i alle retninger, men selv om det hersket kaos i de franske rundkjøringene, var det ennå flere tiår til bilen skulle gjøre sitt inntog for fullt. Folk fikk dermed kjøre sin hest og kjerre i fred, i den retning de lystet.
Fransk idé
Ifølge den sveitsiske historikeren DeAragao var det den franske arkitekten Eugene Henard som foreslo å la all trafikken rundt Triumfbuen gå i én retning. Forslaget ble vedtatt i 1907, og nysgjerrige engelske byplanleggere kom for å studere nyvinningen. De ellers så konservative britene reiste rett hjem og anla Sollershot Circus, den første rundkjøringen i England. I 1925 hadde man i London bygget flere store rundkjøringer, men ettersom biltrafikken økte, hadde disse uregulerte rundkjøringene en tendens til å skape trafikkork, og utviklingen stanset opp.
Vikeplikt
I 1966, ble de første rundkjøringene med vikeplikt for innkommende trafikk etablert i Storbritannia. Frankrike fulgte etter i 1983. I land som Portugal adopterte man franskmannen Henards konsept tidlig, men på estetikkens – ikke trafikksikkerhetens - premisser.
Før århundreskiftet la den amerikanske byplanleggeren William Eno frem sin plan for små rundkjøringer for å avvikle trafikk i den voksende storbyen New York. Men i USA var ikke behovet for rundkjøringer særlig presserende. Først våren 1990 ble de første moderne rundkjøringene anlagt ved Summerlin, en forstad til Las Vegas i delstaten Nevada.
Sped start
Rundkjøringer som ny reguleringsform og kryssform i Norge oppsto mot slutten av 70-tallet.
I 1980 fantes det 15 av disse nyskapningene, og debatten om hvilke regler som skulle gjelde begynte.
Her til lands monterte vi våre første vikepliktsskilt ved rundkjøringer i 1985. Trafikkflyten ble betraktelig bedre, og antall ulykker gikk ned. Mellom 1984 og 1995 økte antall rundkjøringer fra 30 til 439, og i 2000 passerte man 1000 rundkjøringer.
Færre ulykker
Transportøkonomisk institutt mener det fortsatt bør satses på rundkjøringer. «De fungerer som fartsdempende element og en markering av skifte i trafikkmiljøet,» heter det i TØIs miljøhåndbok fra 2000.
Statistikken viser også at rundkjøringen har redusert antall personskader i trafikken med 25-35 prosent siden de ble introdusert. Det er tallene for de mest alvorlige ulykkene som har hatt sterkest nedgang.
Send artikkel til sosialt nettverk
