Blir du trøtt når du kjører bil? Sov i 15 minutter!
Mange ulykker kunne vært unngått hvis ingen sovnet bak rattet. Det er dessverre veldig mange som gjør det. Nok søvn, riktig mat og nok vann på biltur er ting som kan forhindre slike ulykker. Det viktigste middelet er imidlertid at man har baller nok til å stoppe bilen og sove i 15 minutter hvis man merker at man er trøtt.
Hjernekapasiteten synker parallelt med trøtthet. Likevel er det mange sosiale aspekter ved trøtthet og bilkjøring. Mange tenker sikkert at det ikke er akseptabelt å si til vennene sine at man er trøtt. Da er man lissom ikke mann, da. Grunnen til at jeg bruker kjønn som argument er at 16,8 % flere mannlige bilfører sovner bak rattet enn kvinner (kilde: TØI rapport 728/2004). Jeg, for eksempel, stopper ALDRI og sover i 15 minutter. Joda, jeg gjør faktisk det. Jeg gjorde det flere ganger på en biltur mellom Kiel og Spania og Kiel i 2006. Det var varmt og det var langt å kjøre. Mye trafikk og en sovende samboer gjorde at jeg fra tid til annen selv ble søvnig. Jeg rattet inn på en rasteplass og lukket øynene i 15 minutter. Ikke noe er som en real powernap.
Jeg har lært meg en teknikk som gjør at jeg slapper av med en gang. Ikke noe lyd i bilen - av med radioen. Seteryggen litt bakover. Hodet helt inntil og lukkede øyne. Så tenker jeg på absolutt ingen ting. Det er viktig å koble ut hjernen. Hvis man ikke klarer det, skal man tenke på noe hyggelig. Drømme om en ferietur, drømme om at man kan fly, drømme om bikinikledde sirener, og andre tilsvarende hyggelige ting. Før man vet ordet av det er man borte. Men husk! Ikke mer enn 15 - 20 minutter. Sover man lenger enn det tar det lenger tid å komme seg igjen etter blunden.
Jeg setter meg aldri rett opp og begynner å kjøre med en gang. Jeg går ut av bilen og strekker litt på meg etter blunden. Trekker inn masse frisk luft. Når jeg har gjort det kan jeg kjøre i flere timer til. Samboeren og jeg tilbakela 300 mil med to overnattinger på vei hjem fra Spania. Det hadde vi ikke klart uten å sove litt underveis. Den første dagen kjørte vi i 12 1/2 timer og dagen etter omtrent like lenge. Da var vi i Bremen og hadde bare noen få mil opp til Kiel. Til tross for de to lange dagene var vi overraskende våkne den siste dagen. Vi hadde vært flinke med både søvn og mat, og det fikk vi høste fruktene av. Ok, så slukna vi som lys da vi kom inn i lugaren på Kielferga...
Første gangen jeg stoppet for å sove på biltur var da jeg var 18 år gammel. Jeg hadde vært sammen med dama mi (80-tallsuttrykk) hele natta uten å sove, og jeg var på vei til Trandum leir. Klokka var rundt 05:30 og jeg skulle rekke oppstilling klokka sju. Noen km før avkjøringen til Kløfta er det en ganske lang slette. Jeg var helt alene på veien og jeg lå i høyre felt. Så blunket jeg, og da jeg åpnet øynene igjen lå jeg i venstre felt. Nå kan heldigvis underbevisstheten kjøre bil ganske bra, så denne gangen overlevde jeg. Jeg kjørte rett inn på en rasteplass for å sove litt. Jeg rakk oppstilling og overlevde turen.
Etter det har jeg alltid stoppet for å sove ved behov. Jeg skjønte hvor farlig det var, og hvor heldig jeg hadde vært som ikke traff noen ting da jeg sovnet i noen sekunder. Jeg lærte også at det ikke hjelper å tro at man merker det før man sovner, for det gjør man virkelig ikke!
Bakerens sønn
Jeg har faktisk sovnet bak rattet ved ytterligere én anledning. Det var sommern 1988. Jeg hadde fått perm fra militæret for å være med faren min på dekktest i Tyskland. Jeg hadde på den tiden helgejobb på et bakeri på Oppsal, og jeg begynte å jobbe klokka tolv natt til lørdag, og var ferdig rundt lunsjtider dagen etter. Først var jeg med på å fylle ovnene med bakevarer, så pakket vi de ferdige stekte produktene, og så kjørte jeg varene ut til butikker i hele Oslo.
Den lørdagen vi dro til Tyskland på dekktest hadde jeg jobbet på bakeriet hele natta. Jeg leverte varebilen rundt halv tolv og dro hjemover for å parkere bilen og komme meg ned til Carl Berner der de andre ventet. På Tveita fikk jeg rødt lys. Jeg stoppet, og lukket øynene. Det neste jeg husker er en bil bak meg som febrilsk tutet på meg. Hvor mange lys jeg hadde sovet over, det vet jeg ikke - men det var lite trafikk og jeg mener å huske at viserne på klokka i bilen hadde flyttet en del på seg.
Det hører med til historien at jeg la meg i baksetet på kombibilen vi skulle kjøre til Tyskland, og sov til vi passerte bygrensa til Gøteborg. Det var egentlig jeg som skulle kjøre bilen hele veien, men det skjønte alle at jeg ikke kunne. Heldigvis var det to biler og tre sjåfører.
På dekktestbanen kjørte jeg for første gang i 200 km/t i en dosert sving uten å holde i rattet. Jeg har vel aldri kjørt i over 200 uten å holde i rattet igjen etter det. Det er ikke så trygt. På dekktestbanen var det trygt. På åpen vei er det ikke trygt. I Norge er det ikke lov å kjøre så fort uansett. Så det er Tyskland jeg snakker om.
Kjører du bil og blir trøtt: Stopp bilen og sov i 15 minutter! Det har du tid til!
Statens vegvesen "Stopp og sov"-kampanje
Send artikkel til sosialt nettverk
